Skitne lille hjerte

632

Hjernen er større enn himmelen

for hvis du sammenlikner – 

vil den ene lett romme den andre

og i tillegg også deg

Hjernen er dypere enn sjøen

for hvis du ser dem blått mot blått

vil den ene absorbere den andre

som svampen gjør med vått

Hjernen veier det samme som Gud

for hvis du veier dem gram for gram

er de like forskjellige

som stavelse og klang –

Emily Dickinson, gjendiktet av Tone Hødnebø (2015).

Seomjin-kang 3

Jeg ble så glad i deg

Mens jeg så på solnedgangen

Uendelig kommer de glinsende bølgene søkene

foran deg og ved elvebredden på den andre siden

stadig dypere

Du, du har uvitende 

blitt i vannets dyp.

Gresset blomstrer og brått visner det

Gressfrøene visner også bort

Rimet legger seg hvitt på toppen

Og lener sitt hjerte mot bladene

Du kom alltid hit og ble stående

Helt til solen gikk ned

Stående tørst foran vannet i savn til vannet

Trist, glad og lykkelig

Kjærligheten får begge skuldrene til å riste gråtkvalt

Det var nå du skapte savnet til det dype vannet

Selv om ingen ventet på deg

På vei hjem fra elvebredden om kvelden

Du ble vant til

synet av hver sten, hvert gresstrå på denne veien

Og ble glad i jorden

I savn etter

Å gjøre det større

Én etter én tennes lysene og landsbyen kommer til liv

Din magre rygg 

Der du kikker beundrende på avstand

bærer den vakre kjærligheten

Kim Yong Taek – oversatt av Jarne Byhre.

An early Winter Letter

Lovely leaves
have all been shed
from the mountain ahead of me.
Longing for the empty mountain,
white snow
might fall
upon the river.

Before the snow falls,
I would love to see you.

초겨울 편지/ 김용택

앞산에
고운 잎
다 졌답니다
빈 산을 그리며
저 강에
흰눈
내리겠지요

눈 내리기 전에
한번 보고 싶습니다

Kim Yong Taek

Kim Yong Taek (1948- ) was born in Imsil, Jeollabuk-do. With lyrical (often regional) vernacular, he has written many poems about undamaged agricultural communities and the profound beauty of nature. His poetry collections include The Sumjin River, A Clear Day, Sister, The Day Is Getting Dark, The Flower Letter I Miss, Times Like A River, That Woman’s House, and Your Daring Love. He also published essay collections such as A Small Village,What’s Longed for Exists behind the Mountain, A Story of the Sumjin River, and Follow the Sumjin River and Watch. He was awarded the Kim Soo-young Literary Award (1986) and the Sowol Poetry Award (1997).  (In 2002 the 소충사선문화상 Award and in 2012 the 윤동주 문학대상 Award.)

Oktober

Disse brådjupe kveldene om høsten

når håen rimer over engene

og måneskinnet ligger som

en snirklet gammel urnøkkel av gull

midt i en sølepytt i hjulsporene på vegen.

Et traneskrik går vilske i skogen,

der lukter blod og is i vinden,

– du er så higende nær ei lykke at

hele atlanterhavet av sorg i verden

skiller deg fra den.

Hans Børli, fra diktsamlingen «Vindharpe» (1974).

September

September, din kjærlighet er ikke til å bære

den røde villvinen oppover muren

den sørgmodige tenåringsjenta som trekker en hund

etter seg gjennom løvet, kjæresteparet hånd i hånd

de som fikk sommerens forelskelse forseglet

Om kveldene drikker jeg vin og sørger

over fjernsynsbildene av de gamle menneskene

som blir båret ned i bomberommene

og de utrøstelige ungene med kropper

som aldri slutter å skjelve

Jeg sørger over de vakre sommerfuglene

som snart bare fins i samlinger på museer

og over bøflene i gjørme og vann som før bar

menneskehetens drømmer på sine rygger

Jeg sørger fordi jeg er jordens usleste vitne

Jeg ser tannbørsten i glasset på badet,

nattskjorta over stolen på soverommet

og Tyvens dagbok med sidene ned

der han sluttet å lese før han forsvant ut

i den milde septemberkvelden

Steinar Opstad, fra diktsamlingen «Kjærlighetstapene» (2015).

Jeg holder ditt hode

Jeg holder ditt hode 
i mine hender, som du holder 
mitt hjerte i din ømhet 
slik allting holder og blir 
holdt av noe annet enn seg selv 
Slik havet løfter en sten 
til sine strender, slik treet 
holder høstens modne frukter, slik 
kloden løftes gjennom kloders rom 
Slik holdes vi begge av noe og løftes 
dit gåte holder gåte i sin hånd 

Stein Mehren, fra diktsamlingen» Mot verdens lys», 1963.

Gjennom mørket

Vi svinger med varmesøkende kamera inn over 
Sudans ørken og får øye på henne der hun løper 
i ly av natta. To tusen kilometer tilbakelagt til 
fots, på tilfeldige lasteplan, men nesten to tusen 
kilometer gjenstår. Hun løper der sanda sletter 
spor. En rød sommerfugl i stjerneløst mørke. 

Med vekta av sin egen usynlighet, utenfor alle kart, 
løper hun en umulig strekning, gjennom døden for 
å bli gjenfødt sammen med barnet hun har i magen. 
Hun løper med lys for sitt indre blikk, de blafrende lysene fra 
Lampedusa som hun maner fram. Hun svingte av fra banen på 
olympiastadion i Beijing, dro via trusler 

i Mogadishu til et skur i Addis Abeba før hun la veien 
nordover. Hun løper for å binde verden sammen, 
noe verden ikke tåler.

Hanne Bramnes, fra diktsamlingen «Fra håpets historie» 2017. «Gjennom mørket» er skrevet til minne om den somaliske løperen Samia Yusuf Omar (1991–2012) som deltok i Olympiaden i Beijing i 2008, men druknet i Middelhavet på flukten til Europa.